Tabu Talk: Dette er mine kroppskomplekser

| Tabu Talk

De tingene som gjør deg til den du er, er de fine og ikke minst unike trekkene du har ved deg selv. Utenom personligheten så klart, som hver er så unik at den ikke lett kan beskrives. Trekk som føflekker, fregner, smilehull, kroppshår og liknende er jo veldig opp til en hver om man liker disse eller ei.

Man vet kanskje om det er noe man ikke liker på kroppen eller noe man har hatt lyst til å fikse på som følge av kroppspress og forventninger fra sosiale medier. For hvem tuller vi med når vi sier sosiale medier og kroppskomplekser er helt uavhengige av hverandre. Det har så klart en sammenheng, og for noen mer enn andre.

Jeg har derfor lenge tenkt på at jeg ville lage et innlegg over trekkene jeg syntes er fine med meg selv, men også de jeg kanskje har litt komplekser for - og være helt åpen om det. Bare så det er sagt er jeg ganske fornøyd med kroppen min, jeg har det bra med meg selv og det er ingenting som hindrer meg i å leve en god og fungerende hverdag. Jeg vet det er mange som dessverre har "komplekser" så store at det går ut over livskvaliteten, noe som er veldig trist. I slike tilfeller er det mange steder man kan søke hjelp, som for eksempel hos lege eller helsesøster på skolen. Det meste kan løses ved å prate med noen og faktisk få en reality check på hvor vanlig de ulike tingene er for mange.

Så jeg skal ikke akkurat klage, men velger heller her å åpne litt mere opp om kroppslige usikkerheter, så kanskje noen kan kjenne seg igjen. For alt er ikke alltid rosenrødt og perfekt, selv om jeg fremstiller ting fra den fine siden av hverdagen min.

Akne som voksen

Mitt største kompleks er nok akne i ansiktet, noe jeg har vært plaget med siden jeg var 14-15 år gammel. Jeg har prøvd antibiotika over en lang tid (noe som funker), men for å ikke bli avhengig og bli antibiotikaresistent var jeg nødt til å bytte til Diane p-piller. Disse skal hjelpe huden å klare opp. Foreløpig har det ikke funket så godt, så det er like før jeg hiver meg på antibiotikakuren igjen (men det er også et skummelt valg). Det er klart det gir komplekser når man har store kviser og i tillegg peller på dem og gjør dem enda værre. Dersom jeg hadde klart å la ansiktet være, hadde det nok sett bedre ut. Men arrene i ansiktet tilsier egentlig bare at jeg stress-peller.

"Veiviser"

Haha, jeg må le av denne. Jeg har alltid hatt noen mørkere hår fra navlen og ned på magen. Dette kalles en veiviser og er like vanlig som å ikke ha hår der. Det er ganske minimalt, men de hårene er liksom litt tykkere. Selv om jeg napper dem vekk, kommer de alltid tilbake og jeg syntes bare ikke det ser på veldig flott ut når jeg går med bikini for eksempel. Men hallo, kroppshår er sykt naturlig og ingenting å ha komplekser for egentlig.

Korte tenner

Dette er et kompleks jeg har hatt siden jeg var liten. Jeg har alltid hatt små tenner, men når jeg i tillegg gnisser tenner om natten og sliter ned styrken og belegget på det jeg har av tenner, måtte jeg ta ansvar. Jeg bestemte meg for å sette på skallfasetter på tennene mine, noe som har styrket selvtilliten min 100%. Foreløpig har jeg kun plastfasetter, ettersom disse bør byttes ut etter 10 år og jeg ville se hvordan det føltes før jeg investerte i porseléen som er mye dyrere. Jeg har støpt på de fire fortennene i overkjeven og det har gjort det bedre for meg slik at tennene ikke iser og har mer beskyttelse. Jeg må også sove med gum hver natt, for å ikke knekke tennene (noe som skjedde litt i starten med de nye tennene).

Brystene etter graviditeten

Blæh. For å si det kort og godt var ikke brystene like elastiske til å stramme seg opp igjen etter månedene med amming for 6 år siden. Det er nok mye opp- og nedgang i vekt som også har gjort de litt mer slappe, men det er også veldig vanlig. Men gud så tungt det er. En vakker dag kommer jeg nok til å ta en liten brystreduksjon med løft, slik at det ikke sliter så mye på ryggen lenger. Og jeg vil også gå stroppløs, noe som ikke er på tale som det er i dag.

Føflekk på nesa

Føflekken jeg har på venstre side av nesen var jeg veldig flau over som barn og pelte mye på den. På et punkt begynte det til og med å blø, noe som er utrolig skummelt når det kommer til føflekker. Men det gikk fint og den ser utrolig søt ut nå. Den er jo en del av meg og det utrykket ansiktet mitt gir. Nå "embracer" jeg hver ting som gjør meg litt mer unik.

Smilehullet mitt

Jeg har et smilehull på høyre side av ansiktet. Det gjør meg ganske usymmetrisk, så jeg skulle jo ønske jeg hadde to av dem. Men den jeg har er iallfall kledelig for ansiktet mitt, spesielt når jeg smiler så mye som jeg gjør. Smilehull er kanskje noe av det fineste jeg vet.

Brynene mine

Jeg har alltid sett for meg at jeg har brynene til faren til Jim i American Pie. Jeg er likevel ganske sikker på at det ikke er vel så meget, selv om de er fyldige. Jeg har arvet øyepartiet etter pappa, og brynene med. Nå i 2018 er det jo trendy med store bryn (selv om trender basert på naturlige trekk er helt sinnsykt, for ingen kan jo egentlig styre det uten å endre med kosmetiske inngrep eller sminke). Jeg er derfor takknemlig for de store brynene mine som jeg kan forme litt som jeg vil.

Håret mitt

Jeg har alltid vært veldig tosidig med om jeg liker håret mitt eller ei. På den ene siden har jeg utrolig tykt og sterkt hår, men på den andre siden har jeg høye viker. Det syntes spesielt når jeg går med høy hestehale eller dott på hodet. Jeg føler det derfor litt mer blandet når det kommer til håret. Men jeg er heldig som har tykt hår, som kan gro fint og langt da!

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med at jeg er frisk og fungerer til vanlig. Som sagt er jeg veldig heldig som ikke sliter med noe som ødelegger livskvaliteten min og det er jeg veldig takknemlig for. Det er fortsatt viktig å være åpen om de små kompleksene som kanskje kan fikses lett. Men hvorfor skal man fikse på noe som fra naturens side er laget til akkurat din kropp og kanskje har en og annen viktig funksjon for at du skal fungere akkurat som du gjør?

Liker

Kommentarer

Instagram @celinastamper