Mye av det som gjør hverdagen min slitsom, er all ryddingen jeg må gjøre. Ikke fordi jeg roter spesielt mye, men fordi jeg har alt for mye ting, som ikke har sin egen plass og havner på overflater (ok, det er kanskje det som er roting!). Jeg er som dere ser i "denial" her. Jeg har et ønske og en tanke om at jeg liker organisering, og ser for meg at min vei til minimalisme ikke bør være for hard. Men der lyver jeg kanskje litt for meg selv igjen. Jeg eier mye og har et ekstremt kjøpe-behov. Per i dag ser jeg mye og kortvarig glede i å kjøpe nye ting, derfor gjør jeg det også ofte.
Men dette er noe jeg trenger og vil så gjerne. Jeg vil ikke dyrke glede i å kjøpe materielle ting, men finne gleden i nye aktiviteter. Jeg finner mye glede i å ta bilder og dele, så det kan på mange måter erstatte det behovet for min del. Men spørsmålet er hvorfor? Hvorfor ønsker jeg å leve minimalistisk? Fordi jeg vil ikke bruke all tiden min til å rydde rundt meg, stresse over at jeg har for mye og ikke kunne bruke klærne mine sammen fordi alle er ulike farger og mønstre. Jeg ønsker også å vite hva jeg har, hvor jeg har det og at alt er lett tilgjengelig. Det blir også mye enklere å holde leiligheten ren og ryddig, når området rundt meg ikke har mye rot på gulvet, ting på overflater og liknende.
Fremover tenkte jeg å ta dere med på min reise mot minimalisme, ettersom jeg tror dette kommer til å gjøre meg ekstremt godt - psykisk og fysisk. Tanken min om minimalisme er at jo enklere man lever og med minst mulig ting, blir alt litt mer oversiktlig, inspirerende og enklere. Ikke bare kommer jeg til å spare mye penger, men jeg kommer til å finne en ny gnist, det er jeg sikker på.
Så... ønsk meg lykke til da!
