Tro det eller ei, men etter en fire timer lang powernap og en endeløs prokrastinering, har jeg endelig satt i gang med sorteringen av klærne. Og ikke "kanskje jeg bør spare denne til ditt og datt"-sortering, men sånn på ordentlig. Jeg er foreløpig oppe i fire bæreposer med klær som jeg skal kvitte meg i. I det tempoet jeg jobber nå, tror jeg fort at det kan doble seg. Jeg skal likevel ikke kvitte meg med absolutt alt enda. Noen av klærne som er spesielt dyre eller fine, skal jeg selge på Tise - eventuelt legge bort for en stund, for å se om jeg savner dem eller ei. Men en ting er sikkert. Dersom de ikke gjør meg glad eller får meg til å føle meg fin, beholder jeg dem ikke.

Jeg liker veldig godt 333 metoden. Det er en challenge som utfordrer deg til å kun bruke 33 kles- og smykkeprodukter i tre måneder, for å se hvordan det funker å leve minimalistisk. Tanken er kanskje å gjøre det. Men ettersom det også teller med øredobber, sokker, undertøy og tilbehør, kan det bli en real utfordring!

Mens jeg rydder og sorterer klær ser jeg på "Sierra Burgess Is A Loser" på Netflix. Det er en skikkelig fin tenåringsfilm som jeg virkelig kan anbefale dere. Selv om den er ganske enkel i formen, tar den opp viktige samfunnsproblemer som mobbing, kjærlighet og utseende-press. Dersom noen ønsker å kikke på det jeg selger på Tise, er brukernavnet mitt @celinastamper!

Ha en fin kveld videre!

Mye av det som gjør hverdagen min slitsom, er all ryddingen jeg må gjøre. Ikke fordi jeg roter spesielt mye, men fordi jeg har alt for mye ting, som ikke har sin egen plass og havner på overflater (ok, det er kanskje det som er roting!). Jeg er som dere ser i "denial" her. Jeg har et ønske og en tanke om at jeg liker organisering, og ser for meg at min vei til minimalisme ikke bør være for hard. Men der lyver jeg kanskje litt for meg selv igjen. Jeg eier mye og har et ekstremt kjøpe-behov. Per i dag ser jeg mye og kortvarig glede i å kjøpe nye ting, derfor gjør jeg det også ofte.

Men dette er noe jeg trenger og vil så gjerne. Jeg vil ikke dyrke glede i å kjøpe materielle ting, men finne gleden i nye aktiviteter. Jeg finner mye glede i å ta bilder og dele, så det kan på mange måter erstatte det behovet for min del. Men spørsmålet er hvorfor? Hvorfor ønsker jeg å leve minimalistisk? Fordi jeg vil ikke bruke all tiden min til å rydde rundt meg, stresse over at jeg har for mye og ikke kunne bruke klærne mine sammen fordi alle er ulike farger og mønstre. Jeg ønsker også å vite hva jeg har, hvor jeg har det og at alt er lett tilgjengelig. Det blir også mye enklere å holde leiligheten ren og ryddig, når området rundt meg ikke har mye rot på gulvet, ting på overflater og liknende.

Fremover tenkte jeg å ta dere med på min reise mot minimalisme, ettersom jeg tror dette kommer til å gjøre meg ekstremt godt - psykisk og fysisk. Tanken min om minimalisme er at jo enklere man lever og med minst mulig ting, blir alt litt mer oversiktlig, inspirerende og enklere. Ikke bare kommer jeg til å spare mye penger, men jeg kommer til å finne en ny gnist, det er jeg sikker på.

Så... ønsk meg lykke til da!