Reklame | HairLust

Jeg er jo en hår-junkie og elsker alle produkter som får meg til å føle meg vel med håret mitt. De siste månedene (kanskje også de siste to årene) har fokuset mitt vært på å ikke farge eller skade håret mitt mer enn nødvendig. Jeg er jo veldig glad i å rette ut håret, men har også prøvd å kutte ned på det, sånn at ikke håret mitt taper seg helt.

Og siden jeg liker å teste ut nye produkter, er det ekstra gøy at jeg har fått prøvd disse nedenfor i et par måneder nå.

De siste månedene har jeg testet ut et par av HairLust sine produkter. Deriblant sjampoen og balsamen for growth & repair, hårmasken for protein rekonstruksjon og hodebunnsbehandlingen. Håret mitt føles både lett og silkemykt med kombinasjonen av disse produktene. Og jeg er også en hårmaske-slave, så da setter jeg ekstra pris på at den tilfører protein til håret mitt, der det er lite av det.

Jeg vasker håret rundt to ganger i uken og da vasker jeg vekselvis med balsam og kur, altså annenhver vask. Det har gjort at håret mitt føles mye mer spenstig, så det er et supert tips.

Bambusputetrekket "Pure Bamboo Pillowcase" har jeg prøvd ut så lenge nå og har blitt helt avhengig av det. Ikke bare er det skikkelig mykt, men jeg føler den er skånsom mot både ansiktet mitt og håret. Putetrekket er nemlig antibakterielt og allergivennlig og er laget av 100% bambusfibre, som er velegnet til sensitivt hår og hud, allergikere eller tørr hud, blant annet.

Visste dere at bambusstoff, i motsetning til et silkeputetrekk, er et helt vegansk materiale og er derfor cruelty free? Det er iallfall en super grunn til å bruke bambus over silke. Bambus er også et mer miljøvennlig alternativ til et vanlig putevar, fordi bambusplanten vokser raskt og det ikke blir brukt noen skadelige kjemikalier når man gror bambus. I tillegg er fargen usedvanlig fresh.

Her kan du se alle produktene fra HairLust og lese mer om forskjellene mellom bambusputetrekk og silkeputetrekk.

Reklame | AZ Design

Tenk at jeg ikke har lagt ut bilder av det nye barnerommet her på bloggen ennå? Dere får ha meg unnskyldt, som er så oppslukt i Instagram at jeg glemmer å oppdatere her inne. Men det nye babyrommet var klart for flere uker siden og vi er så himla fornøyde. Sengen fra Sebra heter Kili og er en limited edition modell som vi fant på Finn.no ved en (veldig heldig) tilfeldighet. Det var en gave fra mine foreldre til lille Ebbe, heldige oss! Jeg har også pusset opp den gamle Brio lekevogna som vi arvet av familie - så den har jo fått et helt nytt liv! Kommoden fra IKEA heter Björksnäs og er helt ny og ikke minst sykt lekker.

Et annet tips til barnerom kan være skrivetavler i glass under møbler til kontoret, der barnet kan tegne på en tavle framfor veggen (haha... sånt skjer!). De er forresten også magnetiske, så da kan man henge opp tegninger på dem!

Noe jeg kunne tenkt meg på rommet hans, eller i stuen er en god ammestol med armlener. Alle stolene vi har er uten armlener og leg kjenner at det kommer til å bli tungt i månedene framover. Drømmen hadde kanskje vært noe som denne i fargen Sement! Den hadde passet rett inn her siden den har såpass rette linjer og et skandinavisk design! Men denne stolen hadde vært sykt kul å ha to av i stuen også, for å erstatte de to brune svingstolene våre. Ahh... valgene er mange. Men siden jeg har hatt mye problemer med både rygg og bekken under graviditeten, så må jeg faktisk ha noe ordentlig komfortabelt, siden hverdagen min de neste månedene kommer til å bestå av å sitte og amme, i tillegg til å gå turer da!

Selv om Ebbe kommer til å sove inne hos oss så lenge jeg fullammer om natta, kommer vi nok til å bruke rommet hans mye om dagen, spesielt fordi vi både har skiftestasjon, kommode og leker der inne. Det er jo heller ikke feil om han tar ettermiddagsluren i den store senga og blir vant til den. Nå ønsker jeg alle en god kveld og hilser fra den lille mageboeren som beveger seg så fælt at jeg lurer på om han er på vei ut allerede, haha. La oss håpe han modner seg noen uker til, så gleder vi oss iallfall fælt til slutten av juli.

Psst... noe annet vi tenker på er noen ekstra utestoler til terassen. Da jeg fant disse stolene for restauranter, syntes jeg flere av de var supergeniale til uteplassen, spesielt de i plast. De har også andre restaurantmøbler på AZ Design, som kan brukes i hjemmet. Supersmart!

Det er nå åtte siden jeg fødte datteren min, som 16-åring og jeg kan bare huske små detaljer fra den. Men jeg hadde mange erfaringer i løpet av de dagene, som jeg ønsker å dele med dere noen år senere. Akkurat som med innlegget om at jeg ble mobbet under graviditeten, er dette et innlegg som lå ute for mange år siden, men som jeg nå omgjør litt, ettersom jeg skriver på en annen måte nå, enn jeg gjorde i 2013 og at ikke absolutt alle detaljer trenger å være med.

I løpet av fødselsforeløpet hadde jeg ti ulike jordmødre i tillegg til flere sykepleiere og anestesileger som var involvert. Det er naturlig når fødselen skjer over en lang tid og jordmødrene har vaktskifte underveis. Jeg var også ganske sikker på at jeg kom til å føde uten noen form for sprøyter, siden jeg har veldig sprøyteskrekk. Alt jeg har skrevet i denne fødselshistorien er basert på min opplevelse. Dette er det jeg husker, som står i fødselsjournalen, som jeg har blitt fortalt og som jeg skrev i iPhone notater!

I dagene før fødselen ble det mye gåing! Jeg gikk 15. og 16. juni tur på Mokollen! Jeg tror dette var med på å sette igang litt, og få henne lengre ned i fødselskanalen, men jeg vet så klart ikke! Siste turen gikk jeg klokken seks på kvelden, den 16. juni med pappa. På den turen gikk jeg bratte bakker, nesten klatret litt og ble ordentlig sliten. Kjente jeg hadde sammentrekninger hele turen, de ble sterkere og sterkere etterhvert! Da jeg kom hjem la jeg merke til at de mensen-liknende smertene kom stadigere, men fortsatt ikke regelmessige (varigheten var også usikker, men de kom vel med 15 minutters mellomrom). Jeg satt i 6 timer med disse smertene, så en film og spiste litt godteri, men etterhvert ble jeg veldig hormonell og klar for å få dette igang! Jeg ringte sykehuset i ellevetiden, og da ba de meg å komme inn for å sjekke.

Ved midnatt var pappa og meg ankommet sykehuset og jeg ble lagt inn på venterom. Jeg fikk en CTG på magen for å sjekke riene og hjerterytmen til Tia. Jeg måtte vente en halv time, og det var kjedelig! Etter dette kom jordmoren inn og sjekket åpningen min (jeg visste ikke om jeg var åpen da!). Hun sa at jeg var 2 cm, nesten 3 cm, og jeg ble lykkelig for å vite at jeg faktisk var begynt å forberede meg! Livmorhalsen var fortsatt en halv cm og ikke helt flat, så var en stund igjen. De bestemte seg likevel for å beholde meg over natten til overvåkning.

Klokken 01:50 fikk jeg satt klyster, det er ganske greit, så ikke du trykker ut masse annet mens du føder.😂Jeg fikk noe smertestillende, så la jeg meg til å sove. Jeg sov faktisk godt hele natten! Jeg våknet klokka 7, spiste litt frokost, så fikk jeg mere smertestillende etterpå, selv om det ikke kanskje var så veldig nødvendig (hadde jo ikke så vondt, etter smertestillende fra tidligere). Jeg tok meg en dusj nå, så kom jordmoren inn når jeg dusjet for å sjekke hjerteslagene til Tia, men hun hørte litt lite, så hun ville ta å sjekke etter jeg dusjet isteden. Så kom en annen jordmor og tok CTG på meg. Alt var bra, så jeg dro og tok meg litt mat. Så tok de CTG igjen, rundt 4. Hun sjekket også åpning, men ingenting var forandret. Jeg var fortsatt bare nesten 3 cm. Ingen fremgang, så de bestemte seg for å sende meg hjem! Jeg ble skikkelig deprimert av det! Klokken 17:30 satt jeg i bilen på vei hjem og da ble faktisk riene sterkere (de var fortsatt hvert 10. minutt!) De begynte å bli uutholdelige i bilen!

Jeg gikk hjemme nå, i 5 timer! Jeg spiste litt, gikk frem og tilbake og var veldig sliten av smertene. Jeg gråt mye og var veldig frustrert, det var slitsomt og vondt! Jeg hadde fått med en smertestillende hjem til å sove på, men måtte ta den så fort jeg kom hjem fordi smertene ble så intense. Dusj funket til en viss grad, men jeg kjente at jeg måtte ha mere. Jeg ringte til bestemor etter varmepute, men ingen hadde. Etter 5 timer hjemme ringte jeg sykehuset igjen og fortalte at smertene var uutholdelige og jeg fikk komme inn igjen. Klokken 23:00 var jeg tilbake på sykehuset igjen, denne gangen med mamma. Hun og jeg var helt bestemt på at jeg skulle nekte å dra hjem om vi ble sendt hjem igjen. Det er faktisk en halvtimes kjøring fra Sandefjord til Tønsberg, og det ble mye fram og tilbake!

Rundt 23:30 kom jeg inn til sykehuset igjen. Den daværende jordmoren sjekket åpningen min nå. Det var nå 3 cm og livmorhalsen var 0 cm, altså helt flat. Jeg ble glad for fremgang på alle disse timene. Selv om det var snakk om en halv cm, så ante jeg håp. Nå var jeg veldig hormonell. Smertene var vonde, men ikke vonde nok. Hadde det vært opp til jordmødrene, ville de nok sendt meg hjem igjen. Men etter at vi hadde pratet med jordmoren om at jeg hadde alt for vondt til å være hjemme og at det var alt for langt å kjøre tilbake igjen, fikk jeg bli over natten. Vi bestemte oss for å la de andre sove hjemme, mens vi fortsatt var så tidlig i fødselen. Nå dusjet jeg litt i varmt vann. Det var deilig, men jeg kunne fortsatt kjenne smertene. På dette punktet fikk jeg klyster igjen. Mamma sov på en madrass ved siden av meg. Det var deilig med litt støtte, og selv om denne natten skulle gå til å få energi og sove litt, våknet jeg fortsatt med rier. Disse kom stadigere og sterkere. Jeg hadde heldigvis varmepute hele denne natten. Klokken 03:00 var jeg våken etter å ha prøvd å sovet siden vi kom inn. Jeg dro i den røde tråden og jordmor kom inn. Vi ble enig om at jeg skulle få morfin til å sove på. Jeg var jo egentlig kjempe imot morfin, ettersom jeg så på det som dop og som 16 åring ikke hadde vært borti alkohol en gang! Men jordmoren anbefalte meg det uansett. Klokken 00:20 satte hun en halv dose morfin i låret mitt, og det skulle funke etter en halvtimes tid. Jeg hadde fortsatt vondt, men sov litt mere. Morfinen tok bare toppen av smertene, men var samtidig deilig å kjenne at kroppen min sløvet seg ned. Nå sjekket hun åpningen min igjen. Jeg var nå 3-4 cm, og jeg hadde grisevondt! Jeg åpnet meg sakte. Ca 1 cm per 3-4 time, det var veldig sakte. Jeg ba om mere morfin, men ettersom jeg snart var i aktiv fase(4 cm), ville hun heller ta meg inn på en fødestue slik at jeg fikk prøve lystgass.

Klokken var rundt 4 og nå kom jeg inn på føden. Jeg fikk gå på do og hadde nå litt tegningsblødninger, som var ett sunnhetstegn visstnok. Jeg gikk rundt i ring med varmeposen, mens smertene ble sterkere. De hadde visst dårlig effekt enda. Jordmor sjekket meg til 4 cm nå, og endelig følte jeg litt mere fremgang. Jeg fikk mere smertestillende, med helt OK effekt. Nå varte riene 30 sekunder, og det var kun én rie per 10. minutt, så det gikk sakte enda. Klokken 03:55 fikk jeg prøve lystgass. Nå var det 20%. Dette var jo helt nytt for meg, som aldri har drukket alkohol, røyket eller snuset (altså ingen rusmedikamenter). Jeg følte det funket, men det var merkelig. Jeg klarte nå å sove litt mellom riene, lystgassen var veldig deilig. 04:40 kom riene med 5 minutter mellom, men varte fortsatt bare 30 sekunder. Jeg følte jeg hadde masse kynnere mellom riene, så når jeg spurte og jeg kunne puste inn lystgassen på kynnerene også, anbefalte hun meg om å ikke gjøre det, og heller bare puste de inn ved riene for full effekt. 04:50 var jeg 5-6 cm åpen og jordmor strippet meg for å ta vannet. Det var skikkelig merkelig med varmt vann, som rant ut mellom bena. Nå var lystgassen høyere, dosen var nå 30%. Ting gikk sakte men sikkert fremover, om jeg hadde rier som varte 45 sekunder og de kom 3 ganger hvert 10. minutt. Jordmor så at fostervannet var lett gulfarget og ville sette en elektrode på hodet til Tia. Etter litt strev, fikk hun satt den på plass.

Klokken 08:00 var noen inne med meg på fødestua og pappa ventet nå på utsiden. 08:28 ba jeg om epidural. Smertene var blitt så sterke og jeg husker jeg småropte etter epidural i det fjerne mellom lystgassen. Jeg var ganske i min egen verden, på en liten og vond sky, hehe. Jeg husker at jeg fikk drypp i hånden, og jeg husker jeg reagerte på at det var en nål i hånden min (ja, jeg har sykt sprøyteskrekk). Etter en god stund kom anestesilegen og jeg måtte sette meg ved sengekanten. Jeg bestemte meg for å ikke stresse og være rolig, nå som jeg antakeligvis fikk den største sprøyten jeg noen gang har fått. Jeg fikk en lokalbedøvelse først. Den var egentlig verre en de andre sprøytene. Men siden ingenting var så vondt som riene, brydde jeg meg ikke noe! De holdt på i tre kvarter med å sette epiduralen - to leger og tre jordmødre etterpå var sprøyten satt. Jeg endte opp med to lokalbedøvelser og tre epidural feilstikk i ryggen, og vittig nok var ikke noen av de vonde! Jeg kjente ingenting. Jeg husker jeg spurte om de var ferdige snart, fordi jeg begynte å kjede meg av å sitte i den «katteskyterygg» stillingen. Riene var på dette punktet forferdelig vonde. Mamma sa til meg (hun stod ute når jeg fikk epidural) at hun ene jordmoren hadde gått ut av fødestuen min og sagt noe som «uff?» til seg selv, pga. at det tok så lang tid. Husker også jeg spurte anestesilegen om hvorfor de teipet ryggen min med gaffateip, haha!

Epiduralen hadde halv effekt. Hadde fortsatt fryktelig vonde rier. Anestesilegen begynte å sprute kaldt vann på beina mine, for å se om jeg kjente noe. I svimen jeg var i, begynte jeg å bable noe som at det kjentes ut som ballonger vi hadde på skolen, haha! Jeg passet også på at mamma hadde sovet nok og at alle hadde fått nok mat (herregud, hva lystgass gjør med folk?). Jeg var i min egen verden for hver rie og pustet så hardt i lystgassmasken at jeg nesten måtte kaste opp flere ganger. Jeg spurte om sterkere epidural, men husker ikke om det hadde noen effekt, etter at jeg fikk det. 10:28 satte de kateter, omtrent uten at jeg var tilstede, så det gjorde ikke noe vondt, var bare ubehagelig. Nå var jeg 6 cm åpen!

Klokken 10:50 begynte jeg å få trykketrang, da var jeg rundt 7 cm åpen. Kroppen min begynte plutselig å trykke av seg selv og det kjentes ut som om jeg måtte skikkelig på do, men ut av feil hull! Jeg ropte at jeg måtte presse, men alle sa at jeg måtte holde igjen. Nå var jeg så i svime at folk holdt lystgassmasken så jeg ikke skulle misbruke den. Jeg følte stadigere trang til å trykke og 11:25 var jeg 8 cm åpen. Nå var jeg ut av meg, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre eller hvor jeg skulle se. Plutselig begynte jeg å trykke ordentlig og jeg sa noe som «Du kan ikke stoppe meg nå!!!» Haha. Jordmor sjekket åpningen min klokken 11:57 og da utbrøt hun «Her er det full åpning, 10 cm!». Jeg ble sååå lettet og visste at nå kunne jeg bare trykke for harde livet på neste ri. Nå hadde jeg 3 rier hvert 10. minutt og de varte i 50 sekunder. Relativt kort, men nok til å få ut en baby!

For hver rie nå fikk jeg presse. Jordmødrene hjalp meg med å holde bena som var helt fiskeboller av epiduralen. Jeg presset hardt og det var vondt. Jeg kjente det svidde og jeg ble gal av det. Jordmor ba meg presse hardt og etter vært sa hun «Her er det svart hår!». Da kjente jeg motivasjonen ble større og på neste rie var hun så langt ut at jeg fikk kjenne på det bløte hodet mellom bena! På neste rie var hele hodet ute og det verste var over! Neste rie gikk til å presse ut kroppen, som var relativt greit! Jeg glemte ALLE smerter. Ingenting var vondt lenger og jeg hørte litt grynting fra babyen, alle var kjempe glade. Jeg hadde presset i 13 minutter! Plutselig fikk jeg se Tia og hun var helt blå! De tørket henne litt før jeg fikk henne opp på brystet mitt, det var herlig! Hun var så varm og myk, og luktet fantastisk! Jeg var så stolt! Morkaken kom ut etter ett press og to host, heldigvis slapp jeg å se på den! Jeg husker jeg kjente av navlestrengen hang ut mellom beina mine, så lurte fælt på hva det var. Jordmoren sydde litt, men ikke så mye. Vet ærlig talt ikke hvor mange sting det var, men iallefall ett. Hun sa det var pyntesting, så jeg stolte på det.

Nå hadde Tia Alida blitt målt til 46 cm lang, 3290 gram tung og 35 cm hodeomkrets. Jordmødrene og familien min tok på henne bleie og klær mens jeg fikk gå på do. Venstre beinet mitt var helt fiskebolle, så jeg fikk hjelp til å flytte det. Jeg ble trillet i rullestol inn på toalettet hvor jeg fikk dusje på toalettet og få på meg flotte sykehustruser. Alt i alt hadde jeg en super lang og ganske vond fødsel, men selvfølgelig var alt verdt det og Tia Alida er verdens vakreste lille datter. Hun er alt jeg kunne ønsket meg og mer!

Som dere vet skjedde dette for åtte år siden og grunnen til at jeg deler dette igjen nå, er for alle gravide (eller ikke gravide) som lurer på hvordan en fødsel kan være. Flere har spurt meg i løpet av årene, hvordan det var å føde som ung mor og alt i alt vil jeg si at det var en god opplevelse. Selvfølgelig er det vondt når du ligger der, men det hele var bare så nytt og spennende at jeg koste meg med opplevelsen.

Har dere gått gjennom en fødsel? 👼